Poet i klubben

På årsfesten sist lørdag hadde Magnhild Reiersen skrevet et dikt som hun framførte utpå kvelden. Jaktprøve En jaktprøvehelg, består av så mangt; Kjøre rett etter jobb, og kjøre lenger enn langt Overnatting på hotell, i hytte eller kanskje i teltet Sov i ro ut av ørene og grytidlig ut i feltet D er iskaldt ute, mens jeg står på oppropet å hutre Eg svare bestemt ja, og ut i marka uten å sutre Drømmen om storpremien, den glitre i det fjerne Å få glass, heder og ære, ja det ønske jeg så gjerne Eg vet jo at hunden min, er den aller beste Bare ho finn den fordømte fuglen, så ska vi vise de fleste At stand, reis og ro i fugl har jeg lært i kapittel ni Og tårevått det blir det viss hun hører på fløyta mi Så er det endelig min tur, og pulsen er godt over hundre Der tar hun skikkelig løs, og opp fjellsiden dundre Hjertet mitt hamrer, og jeg tenker på alt som kan gå galt Makker i stand, mi som kjører forbi eller støkke alt Nei, vekk med sånne tanker, hunden fortjener en fører av de beste For planen min er klar, i kveld skal jeg virkelig feste Så sier dommeren kobling, og mitt slipp er over Flotte ord om god hund, som trøkker på og ikke sover Men verken fjær eller fugl, fikk vi høre eller se Og jeg tenker så flott, for da får vi fortsatt være med Sånn går hele vi dagen, og jeg optimistisk fortsette Mens noen avsluttes med premie, og kan smile med rette Den store, store Drømmen, den brast atter en gang Selv om vi virkelig har stått på, hele dagen lang Men i morgen er en ny dag, og da skal vi jammen vise For snart må nå jeg også virkelig kunne glise Den hjemturen søndagskvelden, ble kjedelig og trist Men at jeg stiller igjen neste helg, er både sikkert og visst