Jakten på rødreven i Nordreisa

Revejakt Det nærme seg kvæilln, å vi gjør oss klar te å dra på revejakt, der vi har rigga te åta. Det e mørkt, og bare lyden av vind e det å høre. Så det her lover godt! Nattesynet e begynt å virke, tålmodigheta e nesten på topp og spenninga øke... Mens vi sitt å slurpe i oss litt kaffe og har hatt høy puls i noen tima, så syns vi att det høres nåkka utfor de 4 væggan vi sitt inni. Det e nåkka som luske bak oss. Vi gjør oss klar for å ta av sikringa, for å være klar te å fyre laus når reven kommer foran vogna. Før vi når å se nåkka, høre vi en stemme, 'De e bare mæ'! Det var bare han Tor Eivind som lurte på om vi var fri blitt for kaffe... Så det var bare og roe ned å vente videre, etter han hadde luska seg avgårde. En liten halvtime etterpå e det igjen nåkka som luske der ute. ’REV’, rope ho Johanne. Sikringa tas av... Det her e jo ikke te å unngå å høre, så ræven stoppe opp umiddelbart for å lokalisere kor lyden kom ifra. Før den stakkars reven finn ut av det, får han seg et velplassert skudd, og viser noen sirkustakta før den ramle. Johanne har fått seg en flott rev! Ho får sitt velfortjente handtrykk med gratulasjon fra sin søster! Lommepeng blir det også, å gleden over det e stor. Nordreisa kommune betaler 350,- kr i skuddpremie pr. rev i og med at det e altfor mye av sorten i kommunen vår. Men mest av alt, så berga ho kanskje ett rypekull eller fler, og våre kjære firebeinte fra å få reveskabb. I hvert fall like vi å tru det... Vi e fornøyd, så vi pakke tingan, og avslutter jakta for denne natta. Dagen derpå, drar vi igjen for å jakte på rødreven. Det tar ikke lang tid før vi for øye på 2 ungrever, men dæm hold seg utafor skuddhold. Vi satte oss med skuldran senka, også denne gang over en kopp kaffe, og beundra de små som lekte der på enden av vollen. De ante fred og ingen fare... Denna gangen så hadde de rett, selv om vi hadde det spennanes med dem ei god stund. Det va en artig opplevelse... Tålmodigheta begynne å gå over, og vi begynne å bli rastlaus. Vi prata om å gi oss, men før det blir en realitet, ser vi en svart skygge som e på tur mot oss. ’Det e reven’, hviske vi! Og med høy puls løfter Kristine opp hagla, og gjør seg klar. Den her reven e nåkka treg, og tar seg god tid. Vi vente å vente. Kristine meine ho har han inne på skuddhold no, så ho fyre av. Datt han?? Neida, han tar te beins og spring. Ingen fulltreffer denne gang. Vi pakke og drar litt betutta hjemover. Men vi trøste oss med att vi får nye sjansa. 1 Uke seinar: Vi har rigga oss med åta igjen, i håp om å få fangst denne gang. I mellomtid har vi vært noen netter uten nåkka hell. Men den her natta sku love godt; vi har spist blåbær, og nattesynet e på topp! Vi blir sittanes en liten stund bare før vi ane en svart skikkelse ut av skauen. Det e reven. Side ho Johanne allerede har fått en rev tidligare på åta, og i tillegg også va så heldig å få en rev på tidlighøsten, så sku ho Kristine få prøve lykken denne kvelden. Ho hiv opp geværet forsiktig, kvile løpet oppå vinduskarmen og skrur forsiktig av sikringa. PANG! Reven datt momentant, og Kristine va i hundre. Ho syns det her va topp, mens ho sang te,`Det e min dag idag, hærreguuud for en hærlig da-aag`!!! Å det sku te å vise seg att det blei hele to rever denne natta på ho.. Det kom en te luskanes ei god stund etterpå, og vi ser at denne reven halte. Vi blei enige om att eg sku få prøve å felle den. Og med det så smalt det. Reven datt momentant. Det va en god følelse å få avlivet stakkaren. Og me det pakka vi sammen og sa oss fornøyd for denne kvæilln, mens ho Kristine igjen sang `Det e min dag idag, hærreguuuud for en hærlig da-aag’. Ganske så irriteranes for min del…med tanke på sangstemmen hennes... Vi har vært noen netter etter det også, men ikke fått noen skuddsjanser. Har sett en og ainna da. Men vi e fornøyd med de kvæillan vi har hatt; med å sitte der på åta, spenninga og opplevelsan vi har fått. No e snøen kommet, og med det så skal vi prøve ut enda en jaktform; sporjakt. Det glede vi oss te!!! Så har vi også fått kjøpt oss revelokk med musepip og hareskrik, så lokkjakt e også en ny jaktform for oss, som vi glede oss te å prøve ut. Vi oppfordre alle jegera som jakte med fuglehund te å dra på revejakt, for å hjelpe te med å ivareta rype- og skogsfuglbestanden. Reven tar både egg og fugl i stor skala, og dette e en fin måte å få opp fuglebestanden på. Antallet rødrev er blitt altfor stor sånn som det e no. I tillegg te å hjelpe med på å øke fuglebestanden, så sitt man også igjen me spenninga som revejakta gir oss. Det e en utrolig artig og spennanes form for jakt! Så rypejegera og andre jegera, kom dokker ut på revejakt! Takk for oss! -Kristine og Johanne Thybo Hansen ________________________________________